Håpets trøst

Jeg puster inn

sorgen

Den samler

sine røtter

inne i meg

Alle sorgens møter

gjennom livet

knyttes sammen

til en helhet i nået

Det er et møte

med livets tap

og avslutninger

som våkner

til liv

i et nytt punktum

Jeg puster

inn sorgen på nytt

og minnes med

vemod og takknemlighet

kjærligheten

i dens mange former

De gode minnene

lever videre i meg

De som har

avsluttet livets vandring

har en evig en plass

i hjertet mitt

Gråten

blandes med smilet

der det triste

minnes

sammen med gleden

Jeg puster inn

sorgen igjen

Men denne gangen

fylles utpusten med håp

Om at kjærligheten

aldri dør

den skifter bare form

Og at vi alle

alltid vil være

en del av samme evighet