Da du hadde gått...

Det store tomrommet

som kom

da du hadde gått

for godt…

Fylte jeg med

de små gledene

som fikk savnet

etter deg

til å minske…

Latter

over sand kilende

mellom tærne

på stranden liggende

i vannflaten…

Glede over det grønne

løvverket på trærne

som ga meg ly for

sommervarme regndråper…

Lykke over å være til

og få smile

til omgivelsene mine

slik at det varmet i hjerte…

Det tok tid…

Men til slutt ble tomrommet

visket ut

av

en samling nye

minner

av latter, glede og lykke…

Og igjen

fremfor meg

lå kjærligheten…  

På nytt

klar

til

å erobres…