Ensom | Regn

Et ensomt blikk

søkte utover

det regntunge landskapet…

Det så etter sin kjære

som hadde dratt før

regnet kom…

Fotsporene var visket ut

og erstattet med sølepytter…

Det var ikke mulig å følge

samme vei...

Kun mulig å vente 

på at nye fotspor

skulle dukke opp…

Et ensomt blikk

fortsatte å søke…

Det ga ikke slipp...

Håpet 

var å se sin kjære på nytt...

Lengtende  

etter tørrvær og varme dager

så de igjen kunne være to...

Øynene lot tårene falle,

mens blikket stødig så frem...

I det våte regnværet,

der det ventet på sin kjære...

Som skulle komme tilbake

når solen skinte igjen...