Ensomhetens tre

På livets slette

står et tre

ensomt plassert

ved veien

gjennom landskapet

Det strekker seg

mot himmelen

med løv av tårer

og trekrone av sorgens grener

Det er ensomhetens tre

som vokser

med røtter i bakken

forgrenet under jorden

i et isolert rotsystem

I vinden danser

det i løvet

en ensom vals

og treet gråter lydløst

i fravær av selskap

Idet det skuer utover

sine øde omgivelser

i håp om at en gang

vil det vokse frem nytt liv

i nærheten av det selv

Noen som kan bekrefte

treets eksistens

og være noen å dele dagene med

stående sammen i vekst

på livets slette

Der treet er plantet for alltid

på samme sted