Nattasang

Igjen er himmelen

kledd i mørke nyanser

ispedd stjernedryss

og hvitt måneskinn

Svarte silhuetter

av trekroner og slanke stammer

troner utover landskapet

og fyller horisonten

med en stille ro

med sin tilstedeværelse

Det er nesten som naturen

hvisker en nattasang

med toner satt

av rislende høstløv

i kveldsvind

av månens beroligende

stemme

av stjernenes nattekor

i lydløse toner

av blinkene lys

Det er på tide

å la søvnen bre seg

over landskapet og en selv

I det man lar

nattens sang sette livet

i hvilemodus

og åpne dørene

til drømmenes skattekammer