Sorgens ansikt

Et besøk

som bringer

tårer til øyene

Som får hjertet 

til å gråte

Som vekker

til live lengsler 

som ikke lengre kan fylles

Som henter frem minner

om det som har vært

og som aldri blir igjen

Som minner meg på tap

og de jeg har mistet

Besøket mitt

bærer sorgens ansikt

og er kledd i svart

Jeg sørger

over det som er forbi

som jeg elsket så høyt

Men midt i tårene

og følelsen

av at hjertet brister

Så kjenner jeg kjærligheten

allikevel brenne i meg

sterk vakker og uslokkelig

I takknemlighet 

over muligheten 

for å ha mottatt den gaven 

det er å elske noen fullt og helt

Livet leves videre

med minnene sterkt levende

Til sorgen igjen 

pent takker for seg

og omsorgsfullt 

tar med seg tårene mine 

i sin verdsatte skattekiste  

Som rommer 

alle mine verdifulle minner

som nå står i gråtens fortegn