Stjernekveld

Kvelden 

går mot natt

Et lunt mørke

fyller 

himmelhvelvingen

Vi kikker opp

på stjernene

som blinker lyst

Det gir et perspektiv

på livet

og egen eksistens

å se opp på noe så vakkert

Som bare 

fortsetter utover 

i en uendelighet

av talløse skinnende stjerner

Spørsmålet

om vår egen skjønnhet

Og evne til å lyse vakkert opp 

andres mørke i en evighet

Stilles forsiktig 

i vårt innerste dyp

Og spørsmålet 

skifter varsomt form

Til en bønn

om at vi også må få være

stjerner på hverandres nattehimmel