Skumringstime

Kvelden smyger 

seg nærmere

Mens dagen

forsiktig trekker seg tilbake

I skumringstimen

møtes de en stund 

i samme rom

Lys og mørke

blander seg i sakte dans

Der dagen gir seg hen 

i kveldens lune favn

Rytmisk og tilslørt

går dansen over 

i et gledesfyllt på gjensyn

Der dagen takker for seg

og lar seg falle til ro

under kveldskledd stjernehimmel

Kvelden takker galant 

for skumringsdansen

Og sprer sitt mørkeblå teppe

omsorgsfullt over 

dagens strålende lys

Mens dagen hviler 

trygg og fornøyd

til morgenene gryr på nytt 

Takknemlig tar dagen imot 

kveldens invitasjon 

til lun hygge 

Og nattens vakre løfte 

om måneskinnsdrømmer

fylt med tro, håp og kjærlighet