Sølvmåne

Månen rund og stor

våker over 

nattens landskap

Sprer sine måneskinnstråler

gjennom mørkets lune teppe

Slørskyene kranser inn

månens sølvaktige ansikt

Der den smiler

som nattens dronning

på himmelhvelvingen

Sølvmånen blunker 

et forsiktig god natt

Og lar natten 

kle seg opp 

i vakre drømmer 

med glitrende ønsker

Vi lar søvnen

finne oss 

med et smil på puten

Der vi kjenner 

hvilen er velfortjent

Og det er tid for 

en etterlengtet pause 

med rom for ro og sjelefred