Tåreregn

Det regner

sorg

Avvisningen

renner

i tåreform

nedover kinnet

Å ikke bli sett

setter sine spor

i sjelen

Å bli møtt

med motstand

for den jeg er

Skaper frykt

for å ikke

være god nok

Mitt hjerte

gråter

i eget selskap

Tåreregnet

vasker mine

indre landskap rene

Tar med seg

alt det triste

i sine salte elver

som dekker ansiktet

Lar meg renses

for ensomheten

i å være forlatt

Etterlater meg

fri til å lære

å elske meg selv

Slik at jeg aldri

blir så alene igjen

at jeg ikke ser meg selv